BenedicteMange av oss kan nok kjenne oss igjen i å være konfliktskye eller å prioritere andre før oss selv. Og for noen av oss kan disse utfordringene føles overveldende. Det kan gå på bekostning av vårt eget velvære og livskvaliteten vår. I dag vil jeg skrive en liten historie, og ta dere med i en situasjon som vi ofte kan befinne oss i. Du skal få følge en kvinne som står overfor en utfordrende situasjon. Hun må velge mellom å sette tydelige grenser, eller ta på seg en oppgave hun egentlig ikke har lyst til.
En indre konflikt
Emma er en kvinne som alltid har hatt vanskelig for å si nei. Når hun blir spurt om å ta på seg en ekstra oppgave på jobben, kjenner hun umiddelbart på en indre konflikt. På den ene siden vil hun gjerne være den gode, behjelpelige kollegaen. Og hun vil naturligvis også imponere sine overordnede og kolleger. Men på den andre siden vet hun innerst inne at hun allerede har en travel timeplan og at dette kan gå utover hennes egen tid og energi.
Frykten for å si nei
Det er en vanskelig situasjon. Emma vrir seg i hendene, og tankene raser i en vanvittig fart!
- Har hun en god grunn til å si nei?
- Hva er en «godtatt unnskyldning» for å si nei til dette?
- Hvor mye ekstra tid vil det ta?
- Har hun fortsatt mulighet til den lille fritiden hun så en åpning for i forrige uke dersom hun sier ja? Det er den som har holdt henne gående de siste dagene.
- Men hva kommer de til å si hvis hun sier nei?
- Dersom ikke hun tar oppgaven, vil en av de andre måtte ta den, og de har fullt opp de også. Kommer det til å bli en krangel eller diskusjon hvis hun sier nei? Sannsynligvis. «Nei, jeg orker ikke en krangel!»
Her blir det tydelig at Emma er redd for å si nei. Hun frykter konflikter eller at folk vil bli skuffet over henne. Denne frykten er dypt forankret i hennes indre barn, som ikke ønsker å bli avvist eller oppfattet som egoistisk. Så i stedet for å konfrontere sin frykt og sette grenser, aksepterer Emma den ekstra oppgaven.
Tap av selvtillit og livskvalitet
Etter å ha tatt på seg den ekstra oppgaven, begynner Emma å kjenne på følelser av overveldelse, stress og utilstrekkelighet. Hun merker at tiden og energien hennes blir strukket til det ytterste, og at hennes egne behov blir forsømt. Dette fører gradvis til en nedgang i hennes selvtillit og en økning i følelser av mindreverdighet. Det er ikke sånn at hun ikke vil ta bedre vare på seg selv! Eller at hun ikke ønsker den egentiden som hun så sårt savner. Men det er ingen andre som ser at hun har behov for det, det er ingen som bekrefter at hun har grunn til å ta den egentiden. Og «alle andre står jo på, og får gjort alt de trenger og må». Det er ikke slik at hun har mer å gjøre enn alle andre! Nei, her er det bare å skjerpe seg, ta seg sammen. Hun kan ikke forlange at hun skal bare kunne ligge på sofaen å slappe av i en time heller!
Hvorfor ender vi alltid opp med å si ja?
Når det kommer til å si ja til ting selv om man egentlig ikke vil, kan det være flere typiske tankemønstre som spiller inn. Disse tankene kan bidra til å opprettholde følelser av underlegenhet og vanskeligheter med å sette grenser. Her er noen vanlige mønstre:
1. Perfeksjonisme: Mange kvinner føler et sterkt behov for å være perfekte og å tilfredsstille andres forventninger. De tror de må gjøre alt, og at de ikke kan si nei uten å oppleve skyld eller skuffelse hos andre. Denne overbevisningen kan føre til at de sier ja selv når de innerst inne ikke ønsker det.
2. Lav selvfølelse: Følelsen av å være mindre verdt eller at ens meninger og behov ikke betyr noe, kan gjøre det vanskelig å sette grenser. Kvinner som lider av lav selvfølelse tror ofte de ikke fortjener å ta vare på seg selv, eller å prioritere seg selv. Dette kan føre til at de sier ja til ting de egentlig ikke ønsker, i et forsøk på å bevise sin verdi for andre.
3. Frykt for avvisning: Noen kvinner er redde for å bli avvist eller ikke bli likt av andre hvis de sier nei. De ønsker å beholde gode relasjoner og unngå konflikter. Dette kan føre til at de ofrer egne behov og ønsker. Slik unngår de ubehagelige situasjoner eller å bli sett på som egoistiske.
4. Uheldige tidligere erfaringer: Negative opplevelser fra fortiden kan også påvirke en persons evne til å sette grenser. Hvis man tidligere har blitt kritisert eller manipulert når man har sagt nei, kan det være vanskelig å stole på sine egne behov og ønsker. Man kan derfor finne det lettere å si ja for å unngå gjentakelse av tidligere smertefulle situasjoner.
Refleksjon og endring
Etter hvert begynner Emma å innse at hennes manglende evne til å sette grenser er en sentral kilde til hennes belastning og utmattelse. Hun begynner å reflektere over hvorfor det er så vanskelig for henne å si nei og å ta vare på seg selv. Dette åpner døren for å utforske sitt indre barn, og se tilbake på hendelser i barndommen. Dette gir henne en helt ny forståelse for egne tankemønstre og handlingsmønstre, og hun ser for første gang hva som hindrer henne fra å sette grenser på en sunn måte.
Selvrespekt og velvære
Etter å ha jobbet med seg selv og sitt indre barn, begynner Emma gradvis å gjenoppbygge sin selvrespekt og sin evne til å sette grenser. Hun øver, og lærer etterhvert å si nei når det er nødvendig, uten å føle skyld eller skam. Dette gir henne mer tid og energi til å ta vare på seg selv, noe som fører til en økning i hennes livskvalitet og velvære.
Viktigheten av å sette tydelige grenser
Historien om Emma er en påminnelse om viktigheten av å sette tydelige grenser og ta vare på seg selv. Det kan være utfordrende å overvinne frykten for konflikter eller avvisning, men det er en nødvendighet for vår egen trivsel og selvtillit. Ved å ta en indre reise og gjenoppdage vårt indre barn, kan vi lære å elske og respektere oss selv nok til å sette sunne grenser og prioritere våre egne behov. Slik kan vi skape et liv som er mer balansert, tilfredsstillende og autentisk.
Husk alltid at du er verdt å bruke tid på!
